Tittel: Rampete Robin og Gretne Grete
Forfatter: Francesca Simon - USA
Antall sider: 62
Forlag: Gyldendal, 2013
Forfatter: Francesca Simon - USA
Antall sider: 62
Forlag: Gyldendal, 2013
Rampete Robin og Gretne Greta er fiender. De ville egentlig
ikke leke sammen, men siden alle vennene til Greta ikke kunne leke sammen med
henne, gikk hun til Robin. De sliter med å finne ut av hva de vil leke, helt
til de finner en felles interesse: gugge. De går på kjøkkenet hos Robin, og
begynner å lage gugge sammen. Det blir fullt kaos på kjøkkenet, og Perfekte
Peter får seg en stor overraskelse.
Først i boken er de ute og leker «Kaptein Krok», og der får
vi ikke så mye innsikt i miljøet de befinner seg i. Men når de er på kjøkkenet
for å lage gugge, er det veldig mye kaos og gugge overalt.
Det oppstod en konflikt da de skulle velge hvem som skulle
være Kaptein Krok. Rampete Robin, Gretne Grete og Perfekte Peter ønsket alle å
være Kaptein Krok, og konflikten endte opp med at de valgte å lage gugge i
stedet.
Rampete Robin – er rampete, sint og sur. Han gjør mange dumme ting, og
det går som oftest utover lillebroren hans (Perfekte Peter.)
Gretne Grete – er gretten, bestemt og egoistisk. Hun vil alltid ha
viljen sin, og hvis det ikke går når de for eksempel leker en bestemt lek, vil
hun leke en annen lek.
Perfekte Peter – er et englebarn, gjør alle ting rett og er et offer i
Rampete Robin-bøkene. Det er han Rampete Robins rampestreker går utover.
Bokens tema tenker jeg er for det meste humor. Det er på
grunn av alle de forskjellige ordene som blir sagt, og handlingene i boken.
Dette er noe som barn i barneskolealderen og helt opp til voksne vil synes er
morsomt. Det er også lærerikt for barneskolebarn, siden det er litt kompliserte
ord i boken som de kanskje vil lære hva betyr og meningen med de ordene.
Jeg tror at forfatteren vil at barna skal få seg en latter
mens de lærer det at oppførselen til Rampete Robin ikke er noe bra. Han gjør
mange rampestreker, og de vil kanskje lære av det at de ikke skal gjøre slikt
selv. En måte de kan nå det budskapet på er det at man kan snakke etter de har
lest boken, og snakke om det er en grei oppførsel eller ikke.
Forfatterens måte å fortelle på er veldig bra og morsom. Hun
bruker lette ord blandet med noen få kompliserte, og det er enkelt å forstå hva
hun skriver. Det er også en veldig naturlig måte å snakke på slik hun skriver
dialogene, noe som gjør det enda mer realistisk.
Min vurdering av denne boken er at det var veldig morsom og
jeg likte den veldig godt. Dette var på grunn av forfatterens måte å fortelle
på, og humoren hun har brukt i denne boken. Jeg vil gjerne anbefale denne
boken, selv om den er lettlest til alt fra barneskolealderen til voksne.
(Bildet er hentet fra Google)
